VeynIndia

Siste dagen

2010-11-09T04:57:00.002+01:00

Min siste dag i India nytes i samme by som den foerste dagen. Jeg har blitt glad i deg, India. Av og til har jeg vaert mektig irritert av din surring og braaking, luring og tulling. Av og til ler jeg med deg, av og til av deg. Du har vist meg litt av mitt mangfold, India, og jeg kommer til aa vaere fasinert lenge. Autorickshawene, strendene, smilene, prisene og nanbroedet kommer til aa vaere en den av meg en god stund fremover. Livet jeg har levd her sammen med deg paa hullete veier og hotellrom med kakelakker eller svoemmebasseng er den del av deg. Meg og deg, India!

I dag skal jeg i banken, fotobutikken, sykehuset (en mindre oerebetennelse), litt andre butikker og forhaapentligvis opp paa taket til nabohotellet for aa sole meg til den bitre slutten. Siden skal jeg spise mitt siste indiske maaltid i India foer jeg pakker og reiser. Og etter et doegn paa reise stasar jeg og hutrer paa Gardemoen men sjeg klamrer meg til minner om varme og tuting.

Det er saa digg!

2010-11-01T14:49:00.002+01:00

Aa bade! Aa sole seg! Aa faa servert forkost paa solsengen! Aa faa friske frukter og juicer brakt til meg naar jeg vil! Aa spille beach! Aa vaere sammen med gode venner! Aa finne roen! Aa sove! Aa leve!

Goa, ass!

Norge, da?

naa er det ikke lenge til jeg faar treffe dere alle igjen. Til jeg faar spile grovbroed. Til jeg faa sove paa mitt eget rom. Til jeg faar lenge med elias, og se mager vokse! Til jeg faar leve!

Mmmmmumbai bombombombombai

2010-10-23T09:46:00.002+02:00

Lsite over ting jeg ikke liker ved India:

Tutingen
Selgere som sier: "Yes, ma'm. Look my shop."
Lukt av tiss
Svette
Iniske menn som glaner
AA passe paa veske hele tiden
Tuting
Daarlige veier
Selgere som tar ALTFOR godt betalt

Liste over ting jeg liker ved India:

Maten
Prisene
Indere som vagger paa hodet
Varmen
Hisorisk kultur
Fargene
Kaoset
AA bli inviterte til aa vaere statister i en Bollywood film
Livfulle gater
Autorickshawene
Menneskene

Ogsaa kom jeg paa en ting her en dag. Vi har vaert aa besokt et barnehjem i Kerale noen dager i uka. Dette barnehjemmet har et prosjekt hvor de bygger hus litt utenfor byen hvor rundt ti barn bor sammen med 2 til 3 moedre. Jeg synes jo at dette er et veldig godt alternativ til slik barna bor naa, 100 barn paa en plass ved ca 10 moedre. Det som er greia er at det koster ca 80 000 rupies aa bygge et slikt hus. Det er rett rundt 10 000 norske kroner. Ikke saa mye for et hus. Og vi vil gjerne vaere med aa bygge dette prosjektet for aa gjoere livet til foreldreloeste jenter i K erala litt bedre. Hvis du ogsaa vil det, saa kan du si ifra til meg, ogsaa kan jeg overfoere den stoetten til barnehjemmets konto. Vi stoler helt paa de menneskene som driver med dette prosjektet, og tror ikke pengene vil bli missbrukt.

Naa er jeg snart ferdig med 3 spennede dager i Mumbai og er klar for aa reise videre mot Goa, vann, strender, sol og hav.

Dagens soundtrack: Joining hearts and hands and harts, joining hearts and hands. (Fra dirty dancing.)

Ko kos eller koskos.

2010-10-18T20:05:00.003+02:00

Foerst maa jeg fortelle om kokos. Kokos kan brukes som en forkortelse for ordet koskos, og kan forstaes som en vennlig uformell hilsen. Kokos kan ogsaa vaere en noett. Som henge paa palmer. Hoeyt oppe. Av og til 12 meter ove bakken. Da jeg og tre av de andre jentene var paa overnattingsbesoek paa et barnhejm ute i bushen traff vi paa en slik palme. Ogsaa hadde vi med oss en svaert hendig inder som var lett og sprett. Han kunne ikke engelsk, men da vi pekte paa kokosnoettene, ba han oss om aa vente et oeyeblikk. Vi var litt redde for aa ikke ha ham i naerheten til aa beskytte oss for slanger, men det gikk bra! Han kom tilbake etter et par minutter med en en selvflettet krans av roetter. Denne troekket han foettene inni og stoette dem mot stammen. Saa mens foettene stod mot strammen brukten han armene til aa dra med seg resten av kroppen oppover 12 meter med palme, paa cirka 10 sekunder. Kult! Han huka ned 4 kokosnoetter og hakka hull paa den og bad oss om aa drikke. Det var sikker en halv liter oppi der og vi hadde akkurat spist frokost. Det var hardt, men jeg klarte det.Til og med kokosen etterpaa.

Saann bortsett fra det saa har jeg faatt henna paa hendene, vaert i litt flere templer, sett Taj Mahal, den rosa byen, den gylne byen, den blaa byen, den hvite byen, ridd paa kamel (visste dere at de bare har en bulk paa ryggen, og at det er dromedarer somhar to?), sovet i oerkenen, kjoert buss, bil og autorickshaw og sett fyrverkeri.
Wow, det er noen som har det, eller?

Dagens soundtrack: her kommer vi de umulige, haand i haand med de utrolige. Vi skal faa til det umulige og vi maa gjore det utrolige!

Ende pere Veyni

2010-10-10T21:06:00.002+02:00

Dagene ble hverdager, sånn helt plutselig. Helgene ble helger, på tur til kysten med pizza og pannekaker. Vi satt og skrev om India, barn og utvikling til hver dag ble hverdag. Vi spiste kylling og nanbrød til jeg ikke kunne huske hver gang fra hverandre. Ble jeg en del av det? Livet som puster og tuter i denne byen sentrert rundt Mahatma Gahndi Road. Vi traff mange mennesker som vi likte og noen få som vi ikke likte. Det klokeste mennesket jeg har truffet i India var sjef for et barnehjem. Hun er litt grå i håret og kler sari veldig bra. Etterhvert har vi blitt kjent med barn som bor på barnehjem, og bodd et døgn sammen med ni barn og to mødre. Barn som pyntet seg med ankellenker og neglelakk. Og som lærte meg å si Jeg heter Veyni på malayalam. Ende pere Veyni.

Vi lærte det alle sammen, vi som lever sammen, som ler sammen, som jobber sammen, spiser, sutrer og bor sammen. Fantastiske jenter.

Jeg håper at barna kommer til å synge denne når vi har dradd: "Have you seen my funky chicken? Hwat did you say? I said: Have you seen my funky Chicken? Hwat did You say? I said: Oh ahaha oh ah. Oh ahaha oh ha!" med bevegelser. Som vi lærte dem.

Til slutt en liste, for de som liker det.

Liste over ting jeg gleder meg til å gjøre i India:

bade
drikke kaffe
se Taj Mahal
spise nanbrød
spille volleyball
være sammen med gode mennesker
lese
være statist i bollywood film
ta tog
ri på kameler
i ørkenen
bade
se kuer
ha ferie
få henna på hendene

Hvis Jeg får med meg alt dette er jeg fooooooooooooooooornøyd.

Også bør jeg få lest psykologiboka. Bør er bør.

kokos

Jeg ble 25

2010-09-22T20:04:00.004+02:00

Jeg ble 25 år gammel i India. Jeg fikk kake på bursdagen min, men lys og hvor det stod HAPPY BIRTHDAY ARNTSEN VEYNE. Kaka var god og søøøøt! Gaver og blomster fikk jeg også. Også fikk jeg bade i basseng og ha det ganske digg på noe så flott som et resort! Det er ganske så finfint å bli 25 år gammel i India. Nå er det bare 2 år igjen til jeg er 27! Huff!

Liste over ting jeg har gjort i det siste:

Blitt 25
vært på resort i Kovalam

lekt indisk paradis på barnehjem

spist butter chicker masala

vært på bungalowtur på Varkala

skrevet oppgave

besøkt den lokale dyreparken, som var ganske fin faktisk.

badet i havet

spist ostenan

lært meg litt malayalam

svettet

lest i Shantaram; god bok

Og ellers har jeg vært Veyni.

Livet ute av posen

2010-09-11T19:09:00.003+02:00

Det er sikkert mange av dere som har fått med dere at jeg har en plan om en gang i tiden skrive en bok som heter livet inne i posen. Hva driver jeg å tuller med ved å kalle dette inlegget livet ute av posen? Livet ute av posen er å være fri. Det er å være ny. Det er å finne nye veier. Nå ser jeg nye, velbrukte veier rundt hele byen. Nå er det er mye å oppdage. Så mye jeg ikke liker. Såmye rart. Så mye ekkelt. Så mye spennede. Jeg tror jeg lever akkurat her akkurat nå. Jeg elsker det. Jeg koser meg med støvete gater, ukontrollerbar trafikk, nanbrød, tynt dopapir og svette! Vi er jo her for å skrive en oppgave. Og den er jo både spennede og bra. Samtidig gjør det at jeg må sitte inne på hotellrom med vifteog knekkebrød å lese om hermeneutikk. Det er ganske så svårt når det er så mye liv, så mye farger ute å venter påmeg. Derfor var det GODT å besøke et barnehjem i et par timer i dag. Vi løp rundt ute å

lekte tikken og rødt og grønt lys. Barn som spør, barn som ser, barn som smiler, barn som er. Så heldig jeg er. I morgen drar vi er tur til Kovalam for å feire en bursdag! MIN!

Glad i dere! Spis litt brød for meg!

Jesus går!

2010-09-05T19:05:00.002+02:00

Yo, We at war. We at war with terrorism, racism, and most of all we at war with ourselves. Jesus Walks. God show me the way because the devil trying to break me down. Jesus Walks with me with me, with me, with me...

Jesus Walks. God show me the way because the devil trying to break me down. Jesus Walks with me. The only thing that that I pray is that my feet don't fail me now. Jesus Walks. And I don't think there is nothing I can do now to right my wrongs. Jesus Walks with me. I want to talk to God but I'm afraid because we ain't spoke in so long. Jesus walks!

4 dager

2010-09-05T18:57:00.002+02:00

Etter fire dager har jeg spist mye indisk mat. Og det er godt!! Jeg har kjørt rickshaw som smyger seg gjennom trafikken som vann. Jeg har pruttet og vunnet, gått med typisk indiske klær. Og så har jeg kjørt tog. Det var ikke farlig i det hele tatt. Er det sånn her det er å være midt kaoset, midt i kulturen, midt i livet (snart halvveis til femti), midt i drømmen? Etter to dager på varkalas strender og store bølger håper jeg å være klar for å møte barn på barnehjem og skrive fakta om kerala.

Eksotisk!

2010-09-02T17:29:00.002+02:00

India ligner ikke paa noe annet land jeg har vaert i. Dette kjennes faktisk nesten som det mest eksotiske landet hittil! Gatene snurrer seg rundt i byen som kokt spagetti, med ivrige tuctucfoerere som vil foerst frem. Det er palmer og piggtraad, sarier og lendekleder. Vi spiser med hendene og har oeyne som aldri blir mette av dette mystiske, stoevete, kompliserte landet hvor kvinnene alltid er kledd for fest! Jeg er glad, sliten, overrasket, spent og fornoeyd. Og forventigsfull til hvordan det er paa stranden Varkala hvor vi har tenkt oss til helgen! G.I.D.

Pakke sekken igjen.

2010-08-28T18:21:00.002+02:00

Nå har jeg vært så lenge i Norge at det er litt trist å reise. Men også veldig gøy! Det blir godt å ha alle tingene jeg trenger i en sekk, helst under 10 kilo tung. Det blir godt å spise middag på gata for 10-20 kroner. Det blir godt med varmen. Også friheten. Det blir godt med friheten!

Hvitt, turkist og blaatt!

2009-06-22T14:57:00.002+02:00

Saan ser det ut her i soer Thailand. Stranden, havet og himmelen.
Vi har naa kommer oss til KOh Phi Phi. Planen edret sejg litt da det ble litt vanskelig aa bruke den reiseruten vi hadde planlagt. men her er det saa vakkert, at vi er mer enn fornoyde!
Vi bader, spiller volleyball, leser, spiser god mat, bader og har planer om aa bygge et fantastisk sandslott!

Jeg er fremdeles veldig glad i dere alle!
Thailand er bra, men ikke like bra som dere kjaere venner og familie!

Transport!

2009-06-19T12:30:00.002+02:00

Naa er jeg i Thailand;o)

etter to dager i baat paa mekongfloden.
en dag i minibuss, og en natt i skranglekassebuss kom vi til bangkok.
og den byen er veldig sjarmerende og slitsom.

i kveld reiser vi videre sorover til koh lanta!
da blir det strandliv i minst en uke...

mmmmmmmmmmmmm!

Endelig tilbake!

2009-06-14T16:30:00.003+02:00

Naa har jeg forlatt Kina for en lang tid. Det var trist aa reise men goey aa moete nye eventyr.
Naa er jeg i world herritage byen Luang Prabag i Laos. Og det er saa fint.
Mototsykler, elefanter og fosser.
YEEEEEEEEEE!

Elias i Malaisia

2009-05-12T17:32:00.007+02:00

Jeg er verdens heldigste. For jeg har blitt tante til en så fin gutt som heter Elias. Siden jeg var støkk i Malaisia, og ikke kunne kommer hjem å se den flotteste gutten i verden, så lagde jeg et bilde av ham som vinker til verden.

Han vinker til himmelen.

Han vinker til havet.

Han vinker til Hanna.

Han vinker til jungelen.

Og han vinker til meg.

Er ikke jeg verdens heldigste?

Verdens beste nyhet

2009-05-06T17:35:00.002+02:00

Her sitter jeg paa visumreise i Singapore.
Og saa har jeg blitt tante.
For evig hurra.

Min kjaere storesoester Liz og hennes mann Bjoern har faatt en soenn.

Det er ganske hardt aa vaere saa langt boerte naar et helt nytt menneske kommer til verden.

Velkommen til livet kjaere nevoe! Vi kommer til aa ha det goey sammen!

Holga 2!

2009-04-30T11:29:00.006+02:00

Holga!

2009-04-28T12:35:00.012+02:00

Red

2009-04-27T19:16:00.015+02:00

Red er en utstilling med symboler og følelser. Om muligheter og håp.
Mitt håp er at alle mennsker skal vite at de er verdifulle. Fordi de er. Fordi de er skapt. Selv om de ikke er perfekte. Selv om de ikke har noe. Selv om de ikke kan noe. Verdifull fordi du er!

Red er et symbol på frihet, kjærlighet, vennskap, passion, politikk og verdi. Vi kar brukt noen av de symbolene. Vi har også brukt rød fordi den lyser. Vi er Hanna. Rakel, Rebecca, Olof og meg.

På åpningen var det mange folk. Legg spesilet merke til mitt vakree bakhode.

Min vegg. Mine arbeider.
Til høyre to silketrykk; "Someone" og til venstre et oljemaleri; "Know me"
Akrylmaleri; "Valuable"
Akrylmaleri; "Army of mothers"
Silketrykk; "See me"
Skulpturinstalasjon; "No perfecktion"
Hanna viser frem sine bilder som er gjort med en teknikk en minioritet bruker.
Daniel, Rebecca og Jakob betrakter Rakels selvportretter.
Rebeccas svart-hvit med røde kanter
Olofs tusj og vannmalingsbilder.

Det er litt fint å se sine gene bilder henge der på veggen. Det er ganske fint å få lov til å si noe.

Barn

2009-04-27T19:07:00.002+02:00

I en uke har jeg vært sammen med barna til misjonærene fra misjonsalliansen i Asia.

Viktige hendelser:
Vi bodde på hotell
Vi bodde på hotell med svømmebasseng
Vi bodde på hotell med kunstig foss
Vi bodde på hotell med sjokoloadefontene
Vi lagde masker
Vi bakte boller
Vi bakte trolldeig
Vi fortalte historien om sandfeen som gir et ønske hver dag
Vi ble kjent med 10 barn
Vi lekte med til barn.
Vi fikk ti klemmer da vi reise hjem.
Vi sang denne sangen sammen:

You can't go to heaven i a washingmashine (x3)
'cause a washingmashine can't make you clean
All my sin's been washed away
I've been redeemed

You can't go to heaven in an old ford car (x3)
'cause an old ford car can' drive that far
All my sin's been washed away
I've been redeemed

The devil and I we both agree (x3)
I hate him and he hates me
All my sin's been washed away
I've been redeemed

Alle barnas nye yndlingssang!

Tiden som gikk av gårde

2009-04-27T18:56:00.003+02:00

Jeg er helt sikker nå:
Tid er ikke konstant.
Tid kan ikke måles.
Tid kan ikke taes igjen.
Tid kan ikke gjenoppleves.

Tiden gikk så fort da dere var her. Tiden vi snakket var så altfor kort. Tiden jeg fikk se på dere er allerede over.
Jeg skulle ønske jeg kunne stoppe opp øyeblikket og ta det med meg i lomma.
Skulle ønske jeg kunne være akkurat helt tilstede og ta inn alt dere sa og ikke sa.

Det høres kanskje vel dramatisk ut, men det var så bra å ha dere på besøk.
Å sitte i en tukktukk og synge om Jesus med dere.
Å spise altfor mye bare for å være høflig - sammen med dere.
Å finne veien rundt i Peking sammen med dere.
Å bli spist opp av fisker sammen med dere.

Popenget er: jeg er glad i dere, min kjære familie.

Også jeg gleder meg til å bli tante om 2-5 uker.
Heia heia Liz!!!
Heia Bjørn!!!
Det kommer til å bli stor feiring i Kina.. Eller et annet land!

Og jeg gleder meg til august.. til å treffe et nytt menneske. Og mange gamle mennesker...
Hi hi.

Nå er de hjemme igjen

2009-04-15T17:49:00.004+02:00

Tusen tusen takk for at dere kom på besøk mamma og pappa! Det var så fint å se dere igjen. Høre stemmene deres. Se dere smile. Snakke med dere. Oppleve med dere. Spise med dere. Sitte ved siden av dere. Takk!

Ny uke. Ny event

2009-03-30T05:29:00.003+02:00

(Plakaten har som vanlig feil farger her. Bakgrunnen skal være svart, skriften rød. og hånda gul.)
Denne gangen er det påske som står for tur.
Spennende.
Ellers er det svært så få dage til jeg får treffe mamma og pappa i Beijing.
André og Svanhild kommer til Kunming den 7. april.
Jippi!

Den siste tiden har jeg prøvd å jobbe masse med utstillingen jeg og to andre skal ha åpning på den 25. april. Det er ikke så lenge igjen nå.
Også har jeg kjøpt skateboard og fått det største blåmerket jeg noen gang har hatt...
Skatebordet heter Samuel.
Gitaren min heter Eivind.
Og sykklene heter selvfølgelig Nils.
Og jeg heter Veyni.

Vær med på å ta revansj på www.revansj.com

2009-03-29T16:17:00.002+02:00

Jeg kjenner det fantastiske mennesket som har malt dette bildet. Hun lager ofte klær til meg. Klær som tar revansj. De er alltid laget av ting som har vært brukt til noe annet før det ble klær. Det kan være en duk eller et gardin eller et knappetelt. Å gå med sånne klær gir faktisk en utrolig fin opplevelse av å være unik og naturverner.
Hun som lager både bilder, klær og vesker er mammaen min.
Og nå kan du se hva hun driver med på www. revansj.com.

Kjendis!

2009-03-14T17:44:00.002+01:00

I kveld har jeg vært talkshow host! På "Spring Show with Sky and Veyni". jeg har til og med snakket kinesisk. Vi hadde besøk av vasaløpet deltakere, et kor, en fløytist, utakseminerede studenter og et 17, mai tog. I tillegg spilte husbandet noen låter, blandt annet "I believe I can fly", som var veldig populær. Et show som egentlig skulle vare 1 time og 40 minutter varte i hele 45 minutter.. En suksess!

Denne uken har hovedsaklig gått med på å forbredet dette og å være syk(svimmel, trøtt og forkjølet). Men nå er jeg bare forkjølet. I morgen kommer sjømannspresten, så vi skal hjem til den dansk-norske familien på gudstjeneste. Jeg gleder meg!

Jeg har ikke jobba med kust utstillinga jeg skal ha i mai siden søndag. Så i morgen regner jeg med at inspirasjonen kommer som bekker av rennede vann.

Firedagers busstur

2009-03-08T12:05:00.003+01:00

På fredag kom jeg hjem fra en firedagers busstur til de mye fortograferte risterrassene i Yuanyang. I følge kilder på Flickr kan risterrassene se ut som bildet ovenfor.. Når vi var det var det hovedsaklig grått. Men det var fremdeles risterrasser.

Liste:

(Nødvendig førinformasjon: natten mellom sønadg og mandag hadde vi Ringenes Herre maraton, og jeg sov 2 timer)

Vi dro på tirsdag, klokka 9, etter 7 timers søvn. Kjørte buss i 4 timer til vi kom til hjemmet til en kinesisk kunstner, Herr Li. Vi bodde i hans gjestehus med en vakker hage/gård, med gullfiskdam og kaffetre. (Se nærmere betraktninger på Rakels blogg: kineserliv) Vi fikk se kallrigrafi, vi fikk høre kinesisk harpe, vi fikk smake te-sermoni-te. Bra deal.

Jeg våknet opp klokka 8, etter 8 timers søvn, i gjestehuset til Herr Li. Vi kjørte buss til en gammel bro, som jeg ikke helt vet hvorfor vi skulle se. Deretter kjørte vi buss til en gammel by som var gammel og fin. deretter kjørte vi buss i 4 timer til Yuanyang hvor vi spiste og var på besøk til et hani-hjem. Da var klokka 10, og jeg var så trøtt som jeg aldri før har vært hele livet.
Jeg ramla ned på senga og sovna med en gang.

Man hadde muligheten til å stå opp tidlig på torsdag, for eksempel klokka 6, for å se på soloppgangen. Jeg sov til 9. Og var et helt nytt menneske (det var fint). Den dagen kjørte vi buss til noen risterrasser, som var stengt, og vi ventet på at det skulle åpnes, og vi kjørte buss til et annet sted først. Jeg spilte litt volleyball (det var fint). Etter det kjørte vi buss til risterrassene. (De var fine.) Etter 45 minutter kjørte vi buss til et sted vi spiste. Så kjørte vis buss til det vi skulle bo (der var det fint). Så kjørte vis buss til noen andre risterasser hvor vi så solnedgangen. Så kjørte vi buss tilbake til der vi skulle bo. Klokka 10 fikk jeg endelig gå å legge meg (det var fint).

På fredag stod jeg opp klokka 8, og reiste med buss for å se på teterrasser (de var fine) klokka 9. Et par timer senere reiste vi med buss tilbake til Kunming. Klokka 8 var jeg endelig hjemme igjen.

Hva jeg har lært på denne turen: 1. Det er ikke lurt å se på Ringenes Herre hele natta. 2. Jeg liker ikke å kjøre buss. Iallefall ikke en sånn liten en på svingete bumpete veier.

Nå har jeg vært i kjære Kunming i to dager, og jeg har jobbet iverkstedet/atelieet/studioet. Det har vært vanskelig, men det går fremover. Og jeg har hatt dramagruppe med barn og vært i kirka.

En bra uke, ass!

Taoismen

2009-02-25T16:18:00.002+01:00

Etter lange studier: dette kan jeg om taoismen.
Et uttrag:

Fordi alt i universet lengter etter fred. Derfor er den beste måten å syre et land på å ikke styre det. Da vil alle gjøre det som er naturlig: å være i fred. Fordi det er forskjell på ting vil lover og regler aldri fungere. Lover undertrykker forskjeller og lager konformitet. Laotzi sier også noe om balanse i dette spørsmålet. Hvis man gjør mye godt vil det hende mye ondt. Fordi godt og ondt er ett vil den ene alltid komme sammen med den andre. Chuangtzi fikk sjansen til å styre i en provins, men takket nei. Når han styrer over noe så dreper han det. Og da dreper han seg selv. Ting kan uansett ikke fikses!

H. Hva er den beste styreformen?
1.Diktatur
2.Demokrati
3. Intet

Balanse er Jin og yang. Det vi ser på som paradokser er i taoismen ett. Hvis stygghet ikke finnes, så finnes heller ikke vakkerhet.

Ja, så klok jeg er!

Bryllupsbilder

2009-02-19T16:28:00.015+01:00

Jeg har en linje i håret, liljelill-liljelall!

Raps er vakkert, o-hi o-hoi. Hanne Line er i ett med naturen!

Det var en liten katt der, som ikke var så glad i meg...

Disse blåseinstrumentene ser kanskje fine ut, men de låter IKKE bra.

Bruden, under paraplyen.

Så himla søt beibi, i rosa, med rar lue.

En fornøyd brudgom. En enda mer fornøyd blomstergutt!

Oppramsing

2009-02-16T17:32:00.002+01:00

På søndag kom jeg hjem fra Thailand
På mandag var jeg på kunstutstilling
På tirsdag så vi en kjempebra film (Once) på korøvelsen
På onsdag var jeg på grillfest hjemme hos kinesisk-læreren vår
På torsdag lagde jeg wok med grønnsaker og bacon i fløtesaus til x-hour
På fredag trente jeg og spiste kake
På lørdag hadde jeg dramagruppe
På lørdag pyntet jeg til en romantisk valentinesdaykonsert
På søndag var jeg i kirka og jobbet i studioet og var på utstillingen igjen og syklet til en fin prak vi ikke hadde tid til å gå inn i også hadde Rakel laget taco med hjemmelagde fajitas
På søndag nummer to lagde jeg en plakat, spilte gitar, trente og leste om kust og filosofi i solen.

Det var highlights fra uken. En bra uke med 20 grader og sol!

I morgen reiser vi til en landsby for å delta i bryllupet til broren til en av den som jobber på Nordica. Og jeg håper på sol og 20 grader!

Velkommen til en omvisning på Ao Noen standa

2009-02-09T06:42:00.002+01:00

Her var vi og hadde det FINT i 4 dager. Fint...

Minner fra passferien

2009-02-09T06:19:00.010+01:00

Det er kinesisk nyttår, men massevis av folk som skal kjøpe inn de siste nødvendige ting.
Minner litt om Markens i juletider, ikke sant?

Passbyen. Guangzhou by night! Utsikten fra utenfor mitt Riverside hostel.

Beijing road med briller på. Det har enda ikke sjedd noe feil med øynene mine, så da tok jeg saken i egne hender og kjøpte briller uten styrke!

2009 er oksens år. Jeg var også født i oksens år. Det betyr lykke for meg. Når jeg ser på denne oksen så er det lett å forstå hvor jeg får styrken min fra!

Enda flere okser. Litt mer avslappede okser i denn utgaven. Matcher meg litt bedre.

Hurra for kunst i Guangzhou!

Thailand!

Utsikten fra trammen vår. Ikke kjipt!

Bungalow ye ye ye. Og, ja, det hvite under der er sandstranda!

Jossan og Rakel i soloppgang.

Hjemme igjen!

2009-02-08T17:56:00.002+01:00

Nå er jeg hjemme igjen.
Med pass, mobiltelefon, ipod, lommebok, nøkler og kamera inntakt!

Jeg har hatt 4 herlige dager på Koh Samet på en strand i en Bungalow med bølgebrus og hav. Fantastiske hav.

Jeg lover herved at jeg skal legge ut bilder!

Opp opp i fjellet

2009-01-30T15:31:00.002+01:00

Etter mye proving og feiling i Guangzhou har jeg naa reist til en "liten" by i fjellet. Paa en merkelig maate virker det som om det er mye mer folk her og mange flere ting som er aapne her. Det viser seg at om man vil feire spring festival i Kina saa bor man reise der Kineserne er..

Naa er jeg omgitt av fjell, en elv, rismarker, solskinn, kulde, kinesere og altformange grunner til aa bruke penger..
Det kjennes bra!!

Og eventyret fortsetter: i morgen bader vi i varme kilder i grotter..

Eventyret om et tapt pass

2009-01-24T17:44:00.005+01:00

For det forste: Mamma! Det er ingenting aa uroe seg for. (Som om det gjorde deg mer rolig)

Dette er en historie om en dum, liten jente. La oss si at hun het Veyni. En ganske vanlig torsdag dro hun til treningssenteret ca klokka 7, for aa lette paa en litt daarlig treningssamvittighet.
Treningen gikk ganske saa bra. Hun klarte aa ta hele 80 sit-ups.
Naar treningen var over gledet hun seg til en varm, lang dusj. Men da hun kom inn i garderoben fant hun ikke sekken sin i skapet hvor hun hadde lagt den. Hun letet rundt i de andre skapene, men den var ikke der.
Den var borte. Og det var igrunn helt hennes egen feil. Da hun kom til treningssenteret hadde hun glemt hengelaasen, og hadde derfor lagt sekken i skapet uten aa laase.

Skyld deg selv, pleier jeg aa si da.
Men hun tok alikevel opp jakten og kontaktet personalet som kontaktet politiet. For innen den tid hadde Veyni husket at passet hennes hadde vaert i sekken. Sammen med endel klaer og 12 stk bussbiletter til Laos.
Veyni fikk kjore i politibil til stasjonen, og vente i en time paa den engelsk-snakkende politimannen, som hun forklarte alt for.
Klokken elve fikk hun gaa hjem aa dusje.

Neste dag fant jenta ut at hun maatte reise til en by i Kina som heter Guangzhuo for aa faa nytt pass. Resten av dagen gikk med paa aa henge med en hyggelig politi-jente som kunne engelsk for aa fikse en del politi-greier endel greier, dra til bussstationen for aa faa igjen bussbilettene som var tapt og aa booke flybiletter til Guangzhuo.
Den nye planen for Veynis Springs festival-ferie var naa blitt 10 dager i Guangzhuo for aa fikse pass og utreisevisum(siden Guangzhou er den naermeste byen som har norskt konsulat\ambasade), og siden 5 dager i Thailand til aa bli brun.
I steden for 10 dager i Laos til aa bli brun og 5 dager i Thailand til aa blir brun.

Jenta, som vi har valgt aa kalle Veyni er befinner seg derfor naa i Guagzhou aa venter paa at visumet skal bli ferdig til de 3. februar.
Hun har det igrunn ganske fint, og har akkurat kommet tilbake til Hostellet etter aa ha vaert paa kino paa en kinesisk film med engesle tekster. (Litt synd at det var en oppfolger paa en film hunikke hadde sett.)
Hun har opgsaa klart aa bruke litt penger paa shopping, men hun haaper aa faa endel penger igjen fra forskiringsselskapet for flybiletter og andre utlegg i forbindelse med stjeling av passet.
I morgen har Veyni tenkt seg en tur til diverse gallerier som finnes i Guangzhou. Og hun har ogsaa tenkt aa ta seg en tur til en annen, litt mindre by som liggert ikke saa alt for langt unna.
Hun har det igrunn ganske fint. Og liker aa utforske saker paa egenhaand.

Naa skal Veyni gaa aa legge seg i en god seng og sove til hun vaakner i morgen! Det er det som er saa fint aa vaere paa ferie i Gungazhou!
Saa for vi se hva annet spennende som hender i Eventyret om et tapt pass.

GID

To røde kopper

2009-01-19T18:12:00.003+01:00

Hun kjøpte den store røde tekannen og de to røde koppene
Hun hang opp de røde gardinene
som ble levende når jeg åpnet viduet
Hun døde, sa hun, alene på innsiden
Hun hadde så mange teorier om tunge følelser
For meg kjentes de like lette som boblende kullsyre

Lister

2009-01-18T18:54:00.002+01:00

Hva jeg har gjort i det siste:

vært nesten-syk
spilt volleyball på et fortau
sittet i sola på "verandaen" og hørt på lydbok
lekt kinesiske party-leker
drukket te på et tehus
spilt kinesisk bordharpe
vært kjøkken assistent på Nordica
spilt billiard
fått tilgang på atliet
feiret spring festival
spilt gitar
vært på cafe

Ting jeg skal gjøre den neste måneden:

lære å spille kinesisk bordharpe
ha dramagruppe med barn
reise til Laos og dra nedover Mekong elva på båt
dykke i Thailand
ta masse bilder med mitt nye fisheye holga kamera
begynne å forbrede kunstutstilling som jeg, Hanna, Olof og Du Ning skal ha på Nordica i mai.
øve på kinesisken
skrive på boka mi
Lære en Jon Foreman sang på gitar (In my arms)
lese om taoismen

En ting jeg prøver å finne ut av akkurat nå:

Hvor ligger balansen mellom å gjøre/ikke gjøre?

Har det sammenheng med å være glad/ikke glad?

koz og klemz

Hurra

2009-01-12T06:14:00.001+01:00

I tilfelle du lurte på om jeg har fått et nytt mobilnummer, så har jeg det.
Det er +86 15087044990.

Hurra.

Beijing

2009-01-11T13:39:00.010+01:00

Kunst - det aller beste med Beijing!

Som er overraskende kristisk

Muren -det nest beste med Beijing. Fire times vandring.

Klokka 6.30 den første januar stod jeg opp. For å rekke et fly til Beijing. Beijing må man se. Eller, muren må man se.Kunsten må man absolutt se. Templene og den forbundte by er fint å se.

Det var sabla kaldt i Beijing. Og det var himla god pizza i Beijing. Det var fint å bli påmidt hvilken kulde jeg kommer hjem til..

Januar

2009-01-11T13:20:00.002+01:00

Januar betyr at desember er ferdig. Det er litt trist, for da er tiden med jul, øving og konserter over. Det er litt fint at der er ferdig. For da er tiden med jul, øving og konserter over.
Jeg har savnet dere over jul.

Det var fint å gå juciatog rundt i gatene i Kunming. Det var fint å synge sanger om Jesus på er kjøpesenter på julaften. Det var fint å fortelle julevangeliet til kinesere som ikke hadde hørt det før. Det var fint å telle ned til en nytt år, på både på kinesisk og engelsk. Det var fint å klemme nye venner.
Dagene var så fulle av øving og tenking på hvordan konsertene skulle bli. Det er fint å ha tid igjen. Til å skrive dette. Til å lese, spille, male, tegne, skrive, spise, snakke.

Og å dra til Beijing

En rosa, som egentlig er lilla, plakat.

2008-12-16T18:25:00.003+01:00

Events

2008-12-16T16:59:00.002+01:00

Hei og hå hei og hå.
Nå skal jeg for første gang beklage at det er lenge siden jeg har skrevet noe her: Beklager. Jeg har til og med en unnskyldning.
I lang lang tid har det vært en oppkommende event.

I det siste har vi gjort:

Woha Woha distriktet i Kunming feriet 30 år med kapitalisme. Da ba de oss om å komme å synge Lucia sangen og etter mye frem og tilbake og frustrasjon bestemte de seg for at vi kunne synge "goodnight sweetheart" med kornye bevegelser til. Det ble sent på tv!
Samtidig som dette var det Music Week på Nordica, som vi hjalp til med å arrangere.
På lørdag morgen, ca klokka 6.34, våknet jeg, snublet ut på badet og spøy! etter det var jeg syk i fire dager.
Med en gang etter dette begynnte vi å øve Lucia sanger. Til Lucia konserten som var 12. og 13. desember. Vi sang mange sanger på svensk som jeg aldri har hørt før. Men det gjør ingenting når jeg skulle synge alt-stemmen. Og det gikk ganske bra etterhvert. Og Lucia konserten ble kjempefin. Vi delte ut lys til alle i publikum og gikk i Lucia tog rundt i nabolaget. Veldig fint!
I dag begynte vi å planlegge julekonserten, en på 24. desember på et kjøpesenter, og en 25. desember på Nordica. På grunn av dette skal vi feire julaften den 23. desember. Forhåpentlighvis får jeg sett på Tre nøtter til Askepott.En uke etter dette har vi en all night nyttårskveld. Underholding fra 6 til 12. Gøy!

Innimellom prøver jeg å spille litt gitar, og spise, og sove og pynte til jul. Vi har to plastjuletrær, masse lyskjeder, plastmisteltegn og en fantastisk stor stjerne. Jeg har aldri pyntet så mye til jul før. Iallefall når det kommer til plastting.

Det er kaldt som heia, og ingen hus er oppvarmet, så ull er obligatorisk.
bortsett fra dette så har jeg laget et program til Nordica og en plakat til nyttår.

Jeg må si at jeg savner dere i norge, og at jul i Norge er mest jul.
Dere må alle ha en fantastisk bra jul. Tenk på meg. Tenk på Jesus. Og tenk på hverandre. heia julen!

Entligen!!

2008-12-02T16:36:00.002+01:00

øyeblikket er her. Det alle har vetet lenge og langre på. Øyeblikket da verden skl få vite adressen min (bra timing..)
Den er:

TCG Nordica
Veyni Arntsen
Xi ba lu 101
Chunag Ku/Loft
Kunming
China

God advent alle sammen. Forøvig spiste jeg jodbær og pannekaker første søndag i advent. det var mitt første måltid etter å ha vært spysyk i to dager etter å spist på KFC...

The documentary

2008-11-28T18:29:00.003+01:00

På skolen får vi til stadighet i oppgave å lage en fotostory. Dette er bilder, lagt i rekkefølge, med bevegelse, musikk og min helt egen fortellerstemme..
Spørsmålet om kredibiliteten i fakta- og seriøsitets nivået er ikke-diskutabel. Bare nyt!

Hei, dere der hjemme

2008-11-20T17:36:00.003+01:00

I dag, da jeg var ute å gikk, kom jeg på noe. Det er mange som bryr seg om meg. Alle dere som støtter meg, sier dere er stolte av meg, alle dere som kommer til å være der når jeg kommer hjem.
Dere små som blir så mye eldre på et år. Dere som kommer til å kjenne dette året som en liten vind, men som vil ha vokst masse når jeg er tilbake. Husk på dagene, for jeg vil høre om dem. Og en ting til: ta sjangser - våg å misslykkes!

Det føles sikkert veldig rart at jeg er i Kina. Men det er ikke rart her. Det er livet. jeg er jeg som prøver å holde følge med tiden, som mamma sa det.

Våken drøm

2008-11-15T09:03:00.007+01:00

vi er alene på stranden
stranden klemt mellom to klipper

vi ser havet
alene
solen går opp
ingen ord kan forklare
stillheten sier det

men du skulle vært her
og sett det sammen med meg

Sun rises

2008-11-15T08:56:00.002+01:00

Semester

2008-11-15T08:34:00.003+01:00

Vi dro fra Kina til Vietnam. Fra Hanoi til Halong Bay. Derfra til Cat Ba Island. Til Cat co 2. Til stranden. Der fant vi en Bungalow. Hvor vi hører og ser havet. Hvor vi lever med solen og er litt mer stille enn vanlig. Snart er det over. Snart må vi tilbake. Vi har fått solbrent hud, grelle negler, god mat og noen nye venner.
Jeg har sett en våken drøm.

Reklame

2008-11-01T06:48:00.002+01:00

"The election"

Hva i vår veden er egentli ekte?
Finnes det noe som er sant?
Hva lever jeg for?

Om noen bærer på noen svar på disse knapt filosofiske, postmoderne spørsmålene så er du veldig fri til å dele dele dem.

Jeg for min del finner mer svar i å se på spørsmålene enn svarene.

Torsdag(en ganske vanlig dag(utbrodert))

2008-10-26T07:47:00.003+01:00

For å gi et litt større inblikk i livet i Kunming tenkte jeg at jeg skulle bekrive torsdag for deg!
en ganske vanlig, ikke så veldig spennende dag.

På onsdag kveld får jeg høre at noen skal trene før skolen på torsdag.(vi har alle kjøpt et halvt år tengingskort for 400) Jeg vurderer det, men finner ut at jeg ikke orker. Jeg hadde faktisk trent onsdag kveld (pilates-sykt slitsomt!).

Så jeg står opp klokka halv 11 på torsdag. Jeg vet at vi spise lunsj klokka halv ett, derfor tar jeg bare med meg en kvart pomelo(en frukt som ser ut som en stor appelsin, men smaker mye bedre) til å spise til frokost. Undervisningen begynner klokka 11 på Nordica. Alle i klassen har fått hver sitt tema å fordype seg i i China Knowlege. I dag skal Rakel(som førstemann) fortelle om Kina og demokrati. Mens hun begynner å fortelle spise jeg min pomelo, og har igrunn ikke dårlig samvittighet når de som har trent kommer inn døren.

Jeg for min del tror ikke at demokrati nødvendigvis er det rikitge svaret for Kina, og er som vanlig uenig med Rakel. (Noe som er ganske gøy, fordi vi er så forskjellige, men liker å diskutere)
Etter en ganske så intressabt diskusjon går vi ned for å spise. Vi spiser lunsj på Norica i dag. For å lykse til det litt bestille jeg hamburger til lunsj. Koster kanskje 25 kroner. Det var en god lunsj!!!

En time senere treffer vi Janeric Johnasson i klasserommet. Han er mannem til en av rektorene på den svenske folkehøyskolen. Han er kunstner, og har fått et par timer med oss for å fortelle om sine proskjekter og om kinesisk kunst. Når klokka er halv fire må noen av oss gå. For å søke utsettelse på visumet vårt. Siden vi bare finn en måneds visum i Hing Kong så må vi søke utsettelse. Etter vi har gjort det og skal sykle hjem så ser vi en elv. Jeg lurer på om det er den samme elven som flyter forbi der vi bor. For å finne ut av dette sykler vi(jeg, Hanna og Jossan) langs elven i 20 minutter. Til vi finner ut av at det er flere enn en elv i Kunming, og prøver å finne veien hjem igjen. Og det gjør vi.

Etter dette parkere vi syklene hjemme og går for å kjøpe mat til x-hour. X-hour er hver onsdag hvor vi er hjemme hos Micke(kurslederen) og snakker om livet og åndelige ting. Vi har bestemt oss for å gå frem og tilbake til Micke hver torsdag som en del av treningsplanen. Vi kommer til Micke klokka 6 og blir der i 6(!!!!) timer. Han bor i 11. etg og har fin utsikt. Det er hygelig der. Så går vi hjem igjen og legger oss.

En ganske vanlig dag. En ganske fin dag.

Det store spørsmålet

2008-10-26T07:39:00.002+01:00

Folket har talt! Folket er delt. Mange sier et klart Nei! Mens andre ikke ser noen grunn til å la være. Endel mener det må tenkes lenge over saken. Det er bare en liten minjoritet som ikke bryr seg.

Jeg kan ikke love så mye, men en ting kan jeg love. Jeg kommer ikke til å tatovere et kinesisk tegn. Det er faktisk mer aktuelt med Dan Børge Akerød enn et kinesisk tegn. Dere kan puste lettet ut!

Jeg vil samtidig legge ut en konkurranse. Alle som vi kan tegne forslag til hva jeg skal tatovere. Jeg ser for meg at det skal være på foten. Hvis noen klarer å lage noe skikkelig bra, så er premien at det blit foreviget på min fot. Kult eller?

Trampdynor

2008-10-16T09:25:00.000+02:00

Jeg kommer fra Norge. Fjellets land. Turgåerenes land. Det er ganske flaut å innrømme at jeg aldr har besteget et fjell før. Jeg har nesten ikke gått i fjell en gang. Det er merkelig at mitt første møte med disse mektige bevis på Gud eksistens skulle skje i Kina.
Aldri hadde jeg trodd at det fantes noe så vakkert i Kina. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle legge meg før ti, og stå opp halv syv. Sånn går det når man velger naturen med hele seg. Jeg har alltid synes vi lever et unaturlig liv styrt av elektrisiteten. I Tiger Leaping gorge levde vi med solen.
Første dagen stod vi opp slik at vi var klare til å vandre når lyset fylte luften. Mine forventinger til vanskelighetsgarden av det hele var veldig høy, og jeg hadde hele tiden en tvil om jeg kom til å klare det eller ikke.
Stigningen begynte. En koselig stigning. En stigning hvor man kan snakke sammen mens man går der. Dette fikk vi likevel betaling for. Jeg fikk se hvordan dalen strakte seg ut under meg. Hvordan fjellet reiste seg opp foran meg. Solen var der, men ikke for mye. Jeg ble litt sliten, men ikke for mye.
da vi hadde gått så lenge at jeg trodde sivilisasjonen var over, kom vi til en landsby. Med åkrer og hus. Med barn og voksne. Her kan jeg bo. En måned eller to. Sitte og se. Og tenke. Og tegne. Og skrive. Og synge. Og være…
Istedenfor å slå seg ned her, så tok vi en pause. Men urolige hjerter vil videre. Jeg ville opp. Jeg begynte å lure på hvor det ble tøft. Det kom. Det kom.
Vi pustet. Vi spyttet. Vi harket. Vi tok pauser. Men vi klarte det. og vi kunne klart enda mer. På toppen skrek vi av full hals. På veien ned sang vi. Og vi løp. Vi stoppet og så. Vi tok bilder og snakket. Det var fint.
Vi gikk langs en bitteliten sti som har bitt seg fast i fjellsiden. Vi så en orm uten hode. Vi så en blomst med bær på. Vi så en grotte laget av vann.
Når vi kom frem til halvveishuset så dusjet jeg i varmt vann. Takk Gud for dusj med varmt vann. Takk for mat som jeg ikke måtte lage selv. Kakao. Ingefærte. Sitte ute i hammocken med tepper og varm te. Med gode venner. Gynge. Le.
Neste dag skulle vi gjøre en transportetappe. Ettersom den ble litt for lett bestemte fem av oss at vi ville gå ned til elven som vi har sett fra avstand hele veien. Den var bratt på veien ned. Og der nede møtte vi heftige vannmasser. Vi bada -nesten. På vei opp var det sikkert enda brattere. Vi klatra i stiger. Og vi kom opp.
På grunn av denne utflukten hadde vi plutselig ikke så god tid. Så vi speedet opp farten. Det er her trampdyner kommer inn i bildet. Er vel ikke trampdynor et fantastisk ord? Og det var disse vi kjente at begynte å bli sammenklemte og skviste. Men vi gikk og gikk. Og solen gikk ned. Og det ble mørk. Og vi hadde ingen steder å sove. Etter hvert begynte faktisk jeg å bli litt bekymret, og vurderte å sove i et skjul den natten. Men plutselig, rundt en sving så vi to vinduer med lys i. Det kun kinesisk talende paret lagde mat til oss og gav oss senger å sove i.
Neste dag viste mannen i huset oss hvor vi skulle gå for å finne fergen. Selvfølgelig klare vi å gå feil, og arbeidsmennene på stranden bare pekte bortover. Vi gikk bortover og kom til en ferge. Men ikke riktig ferge. Fergemennene pekte også bortover, og vi gikk til vi ikke kunne gå mer. Der stod vi på en steinknaus, en halv meter bred, og håpte det ville dukke opp en ferge der. Mot alt som føltes som logikk kom fergen og tok oss med tilbake til den virkeligheten jeg er født inn i. Tilbake til byen. Tilbake til Kunming.

Down and dirty with nature

2008-10-14T17:11:00.002+02:00

Naturen kaller på meg.
Sier at jeg må komme tilbake.

Fossen kan være min stemme.
Skogen kan være mitt hjem.
Sjøen lan være mine øyne.

Fjell reiser seg mot meg.
Viser meg hvor vakre de er.
Hvor mektige de er.

Fjell legger seg under meg.
Det gjør litt vondt.
Men jeg klarer det.
Opp på toppen.

Heeie-heieeeeie-heeie-eieieieie!
Falskt låter like bra som rent.
På toppen.

Fossen for oss til å løpe.
Natursen viser oss hvem Gud er.
Hvorfor vinner vann over sten?

Utenfor driver skyene i øyenhøyde.
Og jeg gynger enda.
Takk!

Det var det jeg så i de kinesiske fjell.
Det var den lukten som fantes der.
Det var den stillheten jeg alltid vil frykte og lengte etter.

Labyrintbyen

2008-10-14T16:33:00.004+02:00

Lijang er egentlig en helt vanlig by. Med Macdonalds og lyskryss.

Inne i Lijang finner du gamle Lijang. Der alle gatenen er laget av sten, som er slitt glatte etter mange års bruk. I gamle Lijang har alle hus minst ett åpent vindu.
I gamle Lijang finne du mange små elver og mange små broer.
Der svømmer gullfiskene mot strømmen og leter etter turist-leftovers.
Der kan du kjøpe et stearinlys i en liten båt, som gir deg lykke om du tenner det og lar det flyte.

I Lijang satt vi å drakk kaffe halve dagen. Og snakket om livet. Vi gikk rundt uten å vite hvor vi skulle. Men vi fant frem alikevel.

Lijang har virkelig potesiale til å bli en favorittby. Det er bare litt dyrt der. Og litt for mange turister. Sånne som meg.

I Lijang gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før.
Klokka 05.00 torsdag 9. oktober stod jeg opp etter fire timers søvn.
05.15 gikk jeg og syv andre av gårde for å finne en park.
Klokken 05.45 snek vi oss inn i parken som gentlig koster 80rmb å komme inn i.
Like etterpå begynnte vi å gå opp en trapp med over tusen trinn.
Ca klokka 07.00 var vi oppe på et høyt fjell med utsikt over hele byen og fjellene rundt.
Klokka 07.30 skinte solen på oss med sine første stråler den dagen.
Samtidig var jeg vitne til at Gud er stor!
Og at han virkelig har laget jorden og himmelen vakker for oss.

Det var ikke siste gangen jeg skulle erfare dette denne uka.

Men jeg må samtidig innrømme at alle trappetrinnene gjorde meg både svimmel og sliten, og var muligens den hardeste fysiske utfordringen denne uken.

Vattefall!

2008-10-12T18:57:00.002+02:00

ikke for å klage, men livet, til nå, i Kina har vært mye gate og lite gress. Siden jeg er et utpreget naturmenneske hadde jeg begynt å savne både vann og trær.

Forrige søndag dro vi ut på studiereise, for oppleve landsbyene Dali, Lijang og for å gå en haik som kalles tiger leaping gorge.

Jeg var litt trøtt på forhånd, og var ganske lite gira på å dra. Så dum jeg var!

Etter en ukes reise med opplevelser for to måneder sitter jeg her og er ganske nærme lykkelig. Og vil hest ut å reise litt mer.

Først dro vi om buss i 3-4 timer til Dali. Hjembyen til vår kinesisklærer Hanna. Her rant den en liten elv ved siden av gaten, kyr beita langs bilveien og de ble solgt hasj på hver hjørne. Det var virkelig vakkert.
I et forsøk på å ta oss ned til innsjøen havnet vi i et jordbruksområde, hvor vi satt og nøt lukten av kubæsj og frisk luft. Jeg kjøpte en kåpe-jakke med kinesiske tilsnitt og et minjoritetssjal. Vi har kommet frem til at alt som ser kinesisk ut er minjoritets-ting! Vi heier på minjoritetene!
Heia! Heia!
(Egentlig er normenn er mye større minjoritet enn de fleste minjoritetene! På veddensbasis.)
((Jeg har utpenk meg selv til statistikk-Veyni, som alltid har en statistikk til et hvert tema!))

Vi skulle egentlig se på et tempel oppi fjellene som omgav Dali. Busssjåføren likte kanskje ikke templer, så han kjørte oss til en annen gondolheis. Der fikk vi se vakre fjell med en heftig foss! Jeg fikk store assosiasjoer til badeland, og tror en slik satsning på området ville gangne de fleste.
Det var sol, det var fjell og det var et vattenfall. Mmmmm!
Det var ikke første gang i løpet av uken jeg fant et sted jeg gjerne kunne ha bodd...

Historien om gullfiskene i elven, turen i mørket og jakten etter fergen kommer senere.
Gå for all del inn på de andre folkene sine blogger om dere vil se bilder.

Hilsen naturfreaken!

På en mandag

2008-09-29T07:00:00.003+02:00

Nå er klokken ett. Jeg stod opp for en time siden. Siden da har jeg vært nede på matmarkedet rett borti gata å kjøpt en gjeng med bananer, ferskner, epler, druer, appelsiner og en vannmelon. Vi skal lage fruktsalat. Til filmfrokosten.

Det høres sikkert urettferdig ut, men vi har fri hver mandag. Iallefall på dagen. Klokka 8 skal vi være på Nordica å være med på English corner. Det går i praksis ut på å bli omringet av en del kinesere som spør spørsmål om Norge. På engelsk. Heldigvis!

I morgen kommer jeg til å dra på kinesisken som begynner klokka ti på halv 11. Av og til, eller egentlig ganske ofte drar vi å spiser pannekaker til frokost den dagen. Eller alle dagene vi har kinesisk. Tirsdag, onsdag og fredag. mmm!
Vi har en eller annen form for undervisning alle dagene. Ofte filosofi eller forhold mellom øst og vest. Virkelig spennende.

Tirsdag kveld er det dansing, funk jazz, eller noe sånt. Rett etterpå er det Nordica Chior. Og jeg er ikke svett i det hele tatt! Synging i kor er en utfordrende oppgave for meg, siden Jubilo som 7 åring er min eneste erfaring med det. Men bare vent. Når jeg kommer hjem kommer jeg til å være er super-alt!

Over til noe helt annet.

Har du hørt eventyret nattergalen av H.C. Andersen? Denne historien har vi satt opp på Nordica.
På lørdag satt den over hundre kinesere og innvandrere og ventet spent på å få høre nattergalen synge. Og som den sang! Den sang "Landet vi føddes i" av Thomas Anderson Wji. Den sang "One day you'll dance for me New York City" av Thomas Dybdahl. Den sang Heartbeats av Jose Gonsalez. Den sang "Lady of my life" av Maria Solheim. Også sang den "Does your mother know" av Abba. Den var en festkveld!

Dette er forsiden av programmet som jeg har laget!

Nå er det tid for frokost!

Over midten

2008-09-19T11:55:00.002+02:00

hvor lenge vil du gaa meg i moete
hvor lenge vil du vente paa meg
du har kommet saa lagt over midten
du slipper ikke oeyene fra meg
hvorfor ser du meg
hvorfor gir du ikke opp

du ser dem alle
i alle gater
i all ondskap
du elsker oss som hater
du ser oss blinde
du roerer ved meg

Fanget i et Fantasi-spill

2008-09-15T17:19:00.003+02:00

Jeg har virkelig ikke peiling på kineisk! Enn så lenge. Og en hver dag består jo av diverse kontakt med butikkansatte, folk på gaten, servitører, manikører og massører. Disse vil til stadighet snakke til meg. På kinesisk! Jeg har forstått at man kommer ingen vei uten ganske så mye miming. Det er ikke alle servitører og manikører enige i.
Derfor kan mine forsøk på å få tak i en tube med kløingslindrende krem ende opp i myggfrastøtende krem. En mindre missforståelse. Men forsøket på å få tak i hårgele var en direkte suksess. Jeg håper og tror at mine erfaringer i Kina vil gjøre meg til en bedre Fantasispiller!

Jeg lurer på om noen fra et annet land, for eksempel Norge, har prøvd å ringe meg. Det dukker opp et merkelig ubesvart anrop-nummer, så jeg ikke kan se hvem som har ringt. Så hvis noen der ute har prøvd å ringe meg, så har jeg ikke hatt sjangs til å se hvem det har vært. Så si gjerne ifra i tilfelle du kjenner deg truffet av dette.

Hvordan jeg har det?
Noen ganger i livet så har man så få bekymringer å tenke på at det nesten kjennes litt tomt i bekymringshjernen. Noen ganger har man mennesker rundt seg som man blir glad i veldig fort. Noen ganger gjør man holder man på med ting man liker nesten hele tiden. Noen ganger kjenner jeg meg trygg på meg selv, og på at jeg er bra nok. Noen ganger kommer jeg nærmere Gud. Noen ganger er nå.

I Kina får man hello kitty kake til frokost på bursdagen sin. Og arme riddere. Man får en fantastisk mac i gave som man er veldig fornøyd med. Og en nøkkelring med våtservietter. Og massevis av DVDer. Og Øyenskygger. Og masse fantastiske hilsner fra hele verden. Takk for at dere tenker på meg. Takk for at jeg får være en del av din verden!

Sjekk ut de to nadre bloggene jeg har lagt til på siden. Esther har lagt ut masse bilder fra leiligheten vår, og Rakel skriver kjempespennende.

Check THIS out!

2008-09-07T10:18:00.006+02:00

Pannelugg-Veyni! Det æ heldivis ikke så varmt i Kunming. Rebekka klippa mæ en kveld klokka ætt. Æ ække fin? I baggrunnen ser dere romme mitt, mæ nydeli blomstrete sengetøy!

Jippi! Hær æ syklen min. Æ an ikke fin? Veldi publikumsvennli! Det er visst hæilt topp å sidde bakpå, kårva æ genial og så ser an jo så bra ud!

Hær ser dere den ene stua i leiligheden vår. Den første døra te venste æ mitt rom. Den andre døra æ Hanna sitt rom. Æ bor også sammen med Rakel (fra Danmark) og Esther. Veldi triveli!

Velkommen te Postmodernismen. Kirke i hinduistisk tempel-stil. Fra Tao Fung Shang i Hong Kong, hvor vi overnatta.

Dette innlegge æ dedikert te Mæs, å æ derfor skreve på kristiansandsk!

Welcome to China

2008-09-07T10:08:00.001+02:00

Nå har jeg vært i Kunming i en og en halv uke. Nå kan jeg finne veien til Green lake Park alene. Nå har vi funnet et stamsted å spise på. Nå har jeg fått pannelugg. Som jeg er veldig fornøyd med!
Kunming er virkelig en bra by å sykle i. Nesten ingen bakker. Man altfor mange mopeder. Som kjører altfor sakte. Og som ikke lager en lyd. Bortsett fra tuting. Vi har utviklet sykkeltikken. Det går merkverdig mye fortere å komme fra a til b da. Også har vi utviklet et gå-fra-din-egen-sykkel-tilnoen-andres-mens-man-sykler-triks! Kick!
I går, mens vi satt å spiste, kom det er dame forbi å ropte ”Welcome to China”. Det var en fin ting. Jeg oppfordrer alle dere det hjemme til å følge hennes eksempel når dere ser kinesere flokke seg rundt en garde, en statue eller lignende.
Badminton er veldig poppis her i Kina. Ved siden av Nordica er det en badmintonhall. Jeg, Hanna, Magnus og Micke var der i går. For å spille volleyball. På badmintonnett. Sånn ca 2 meter høyt. Da blir det betydelig mye lettere å smashe for enkelte. Så når enkelte la all sin spenst og styrke i en smash, så var det i grunn best å flytte på seg. Og enkelte er ikke meg, hvis Noen trodde det.

nytt nummer

2008-08-30T08:44:00.002+02:00

Nå har jeg fått kinesisk nummer. Og hvis man ringer og jeg ikke tar den er det en dame som snakker på kinesisk!
Nummeret er +86 15912433531(jeg tror iallefall at rettningskoden er 86..)

Adressen vet jeg ikke helt ennå, men kommer tilbake til det!

I går kjøpte jeg en veske i sølv med kjettinger på. Den kosta 40 rmb...
Billig er fint!

Mitt nye hjem

2008-08-28T15:19:00.001+02:00

Jeg har aldri hatt så stort rom før. Det er sikkert 15 kvadratmeter. Jeg har aldri bodd i en leilighet med så rette gulv. Jeg har aldri bodd i femte etasje før. Jeg har aldri hatt en blå sykkel med ekstra sete bakpå(som kosta 420). Jeg har aldri heng hopp nervøs fløyel på rommer mitt før, særlig ikke som gardiner. Jeg har aldri spist så god kinesisk mat før. Vi sitter omkring et rundt bord, med en stor roterende glassflate. På glassflaten kommer det kontinuerlig forskjellige typer matretter. Det er fisk, kylling, kjøtt, egg, agurk, tomat, bønner, potetstappe og mange andre ting jeg ikke vet hva heter. Og alt hva du har lyst på plukker du opp med spisepinnene og puttet i munnen. Mmmmmmmm!

Hong Kong

2008-08-28T15:17:00.000+02:00

Flyplassen i Hong Kong var ikke så staselig som ventet, kanskje fordi vi aldri fikk noe lengre forhold til den, som vi gjorde med Heathrow. Etter to dager i London fikk vi fly på fjerde forsøk. Det var 12 timer med store muligheter for å få med seg de siste filmer, men jeg fikk bare sett Narnia(jeg grein tre ganger) og halve Flygende dolker(som er veldig bra!). Annet å nevne om flyturen var den norske flyverten og Ian som hadde mistet smakssansene sine.
Jeg kjenner at jeg kunne bodd i Hong Kong. De har et fabelaktig t-banesystem og alle skilt er på kantonesisk og engelsk. Hong Kong er også er fin by, fordi at de gav oss visum til kina uten noen bumper på stien. Heia Hong Kong

Bekymre deg ikke for morgendagen!

2008-08-22T23:10:00.000+02:00

Da jeg begynte å vurdere å reise til kina var det med mye vilje, men også med mange mentale blokkeringer. Den ene kunne være å ikke lenger være i den trygge atmosfæren av Cort Adelersgate 18, 4.etasje, venstre. Eller å forlate de jeg bryr meg mest om, de som jeg liker, og som jeg vet at liker meg. De som ringer for å spørre om jeg vil komme på middag akkurat da jeg ikke hadde penger til mat i det hele tatt. De som sender meg melding, bare for å fortelle at de tenker på meg. De som støtter meg i alle utfordrende valg jeg tar. Og det er akkurat den støtten som gjør at jeg våger å reise til Kina. For; den andre mentale, og også praktiske blokkeringen jeg hadde var den økonomiske biten. Man må ha penger uansett om man er i Kina eller Norge, men i Kina er man hakket mer ”lost” uten penger. Nå viser deg seg at ingen av mine mentale blokkeringer var av bekymringsverdig betydning. Jeg vet at de som jeg er glad i kommer til å være like glad i meg når jeg kommer hjem. Og ingen økonomiske bekymringer får melde seg når det er så mange som hjelper meg så mye at jeg ikke kan få sagt hvor glad jeg er for det. For meg er det dere som viser meg at Gud hadde rett når han sa at vi ikke skulle bekymre oss for morgendagen. Takk!

Vis oss litt motstand

2008-08-22T23:08:00.001+02:00

Nå skal ikke jeg være pompøs, men vi har til nå møtt flere hindre enn forutsett. For eksempel visumbiten. Vi hadde blitt lovd visum fra den kinesiske ambassaden i Sverige til alle i gruppen i to måneder. Vi sende inn pass en god uke i forveien, men ambassaden fikk den først 3 dager før vi skulle dra. Etter mye frem og tilbake viste det seg at meg og Rakel, som ikke er svensker, ikke kunne få visum allikevel. Det ble lenge vurdert å sende meg på ekspress til Oslo for å søke der, men vi fikk til slutt høre om en som hadde fått visum i Hong Kong for en måned. Derfor valgte vi å satse på å få visum der nede. Samme dagen som vi skulle reise viser det seg at alle i gruppen, unntatt kurskoordinatoren, bare har fått en måned allikevel. Og at i Hong Kong gis det nå ut visum for 3 måneder.
Nå sitter jeg på et hotell i London, fordi det er tyfon i Hong Kong, og flyet kan ikke dra før i morgen. Madrid i reprise!
Til tross for dette er vi alle gira for glade, og det må mer enn en tyfon for å holde oss borte.

Hvordan behandle kundebehandlere.

2008-08-15T02:18:00.006+02:00

Når man skal reise bort så er det mange ting som må ordnes;

Ny, billigere bank og bankkort(med bilde)
Nytt, gratis mobilabonement
Ny mac
Og kunnskap om hvilken blodtype jeg har.


Fordi jeg er litt sent ute må alt gjøres ganske fort i tillegg.
Dette medfører et uvisst antall samtaler med posten,
banken, telefonselskapet, sykehuset og legen.
Jeg vil påstå at jeg med disse erfaringene har kommet
nærmere innpå kundebehandlere enn noen gang før!

Alle disse kundebehandlerene må hjelpe meg med noe.
Noen ganger en opplysning, men flest ganger en større tjeneste.
De fleste kundebehandlere ser på disse tjenestene som jobben sin,
og har ikke noen større innvendinger mot å gjøre dem.
Problemet kommer inn med en gang ting ikke har kommet fram,
eller ikke blir klare i tide for at jeg skal reise.

Noen ganger slår behandleren seg helt vrang og vil ikke hjelpe,
bare fordi de ikke har fått skillingsbollen sin til lunsj.
I slike situasjoner er det viktig å påpeke hvor mye
du setter pris på behandlerens hjelp.
Da mykner de ofte opp såpass at de er villige til å sjekke en gang til.

De gangene behandleren er på vei mot en
"kan desverre ikke hjelpe deg"-avsluttning er det viktig å ikke
beklage å være forståelsesfull,men heller være helt stille å la behandleren
bryne seg på sin dårlige samvittighet.

Tålmodighet blandet med bestemthet og vennlighet blir fort
fruktcoktailensom gjør din kontakt med kundeservicen fullkommen.

2008-08-04T19:10:00.001+02:00

Det er nok andre som har tenkt over saken før meg, men hvorfor kan jeg så lite om Asia?
Jeg har en liten konspirasjonsteori på lager. For; Amerika ser vi filmer om, Afrika synes vi synd på, Europa er vi, og i Australia studerer vi . Det vil si at fire av fem verdensdelene er overreprensentret i vår informasjonsstrøm. Denne sjeve fordelingen tar jeg som en personlig utfordring, og har defor valgt å bli bedre kjent med landet hvor folk flest kommer fra; Kina.
Ja, jeg kommer til å føle meg som en goliat som ikke er i krig, men som har en masse av davider i alle rettninger. Og, ja, jeg kommer til å savne vannklosetter. Men hva må man ikke ofte i informasjonsstrømsfordelingens navn.