Livet ute av posen

Det er sikkert mange av dere som har fått med dere at jeg har en plan om en gang i tiden skrive en bok som heter livet inne i posen. Hva driver jeg å tuller med ved å kalle dette inlegget livet ute av posen? Livet ute av posen er å være fri. Det er å være ny. Det er å finne nye veier. Nå ser jeg nye, velbrukte veier rundt hele byen. Nå er det er mye å oppdage. Så mye jeg ikke liker. Såmye rart. Så mye ekkelt. Så mye spennede. Jeg tror jeg lever akkurat her akkurat nå. Jeg elsker det. Jeg koser meg med støvete gater, ukontrollerbar trafikk, nanbrød, tynt dopapir og svette! Vi er jo her for å skrive en oppgave. Og den er jo både spennede og bra. Samtidig gjør det at jeg må sitte inne på hotellrom med vifteog knekkebrød å lese om hermeneutikk. Det er ganske så svårt når det er så mye liv, så mye farger ute å venter påmeg. Derfor var det GODT å besøke et barnehjem i et par timer i dag. Vi løp rundt ute å

lekte tikken og rødt og grønt lys. Barn som spør, barn som ser, barn som smiler, barn som er. Så heldig jeg er. I morgen drar vi er tur til Kovalam for å feire en bursdag! MIN!

Glad i dere! Spis litt brød for meg!